Kommunale samlingspunkter der du kan få informasjon, varme, vann og strøm ved større kriser. Åpne for alle innbyggere.

Ha minst 3 liter per person per dag. For 72 timer trenger en familie på 4 minst 36 liter.

• Fyll opp badekaret tidlig ved varsel om kriser
• Lagre vannflasker på kjølig, mørkt sted
• Vannrensingstabletter er billig backup

Lagre mat med lang holdbarhet. Roter lagrene jevnlig – spis og erstatt.

• Hermetikk (bønner, fisk, kjøtt, suppe)
• Tørrmat og frysetørret mat
• Nøtter, knekkebrød, havregryn
• Energibarer og sjokolade

• Lommelykt og ekstra batterier
• Stearinlys med lighter/fyrstikker
• Powerbank til mobilen – hold den ladet
• Batteriradio – NRK P1 sender alltid ved krise
• Varme klær og sovepose om vinteren

En grab-bag er en ryggsekk klar ved døren med det viktigste – klar til å ta med seg på 2 minutter.

• Pass, ID og forsikringsdokumenter (kopier)
• Medisiner og førstehjelpsutstyr
• Vann og nødmat for 24 timer
• Varme klær og regnjakke
• Lader og powerbank
• Kontanter

GPS fungerer selv uten mobilnett, men du trenger kart lastet ned på forhånd.

Når mobilnettet er nede trenger du alternativer. Last ned og test disse før krisen.

• NRK P1 – offisiell kriseinformasjon på radio
• varsom.no – natur- og hendelsesvarsel
• yr.no – vær og farevarsel
• dsb.no – Direktoratet for samfunnssikkerhet
• Din kommunes nettside – lokal kriseinformasjon

En krise påvirker ikke bare kroppen – den påvirker hodet. Det er normalt å reagere sterkt. Her er det viktigste du kan gjøre for deg selv og familien din – både i akuttfasen og i dagene etterpå.

Det er normalt å reagere sterkt – det betyr ikke at du er svak eller syk. Vanlige reaksjoner er:

• Skjelving, hjertebank, kvalme
• Gråt, sinne, nummenhet eller følelsesløshet
• Konsentrasjonsvansker og glemsomhet
• Søvnproblemer og mareridt
• Behov for å snakke – eller ønske om å trekke seg unna

• Ikke avvis frykten – si aldri «det er ikke farlig». Anerkjenn følelsen: «Jeg skjønner du er redd. Jeg er her.»
• Forklar på barnets nivå – enkle, ærlige svar er bedre enn taushet. Barn fyller tomrom med fantasier som ofte er verre enn virkeligheten.
• Hold rutiner – faste spisetider, leggetid og aktiviteter gir trygghet midt i kaos.
• La dem hjelpe til – en liten oppgave (fylle vannflasker, pakke sekk) gir mestringsfølelse og reduserer hjelpeløshet.
• Begrens medieeksponering – nyhetsstrøm på loop øker angst sterkt, særlig hos barn under 12 år.
• Småbarn (0–5 år) – speiler foreldrenes følelser direkte. Klem, rolig stemme og kroppslig nærhet er det viktigste.
• Tenåringer – kan virke uberørte, men prosesserer innvendig. Inviter til samtale uten å tvinge.

• Ro smitter – snakk langsomt og bestemt. Din ro er det viktigste verktøyet.
• Pust sammen – inn 4 sekunder, hold 4, ut 6. Gjør det selv først så de kan følge deg.
• Jord personen (5-4-3-2-1) – «Nevn 5 ting du kan SE, 4 du kan HØRE, 3 du kan KJENNE på kroppen, 2 du kan LUKTE, 1 du kan SMAKE.» Bringer fokus tilbake til nåtid.
• Ikke la dem være alene – fysisk nærvær er viktigere enn de rette ordene.
• Unngå å si «ta deg sammen», «det er ikke så farlig» eller «slapp av». Det virker mot sin hensikt.

• Demens forverres under stress – forvirring og agitasjon øker kraftig. Hold omgivelsene så kjente og stabile som mulig.
• Enkle beskjeder – én setning av gangen. Ikke overøs med informasjon.
• Ikke korriger – hvis en dement person tror det er 1985, gå inn i deres virkelighet fremfor å korrigere.
• Musikk og kjente gjenstander – gir trygghet og kan dempe uro betraktelig.
• Medisiner – sørg for at faste medisiner ikke avbrytes. Ha 14 dagers forsyning i beredskap.

• Gjør noe konkret – aktivitet bekjemper hjelpeløshet. Pakke, rydde, lage mat – alt som gir en følelse av kontroll hjelper.
• Søvn er kritisk – mangel på søvn svekker dømmekraft og følelsesregulering dramatisk. Prioriter hvile, selv i korte økt.
• Spis regelmessig – selv lite og enkelt. Blodsukkerfall forverrer angst og irritabilitet.
• Begrens grubling – sett av 15 minutter til å bekymre deg, deretter fokus på det du kan påvirke akkurat nå.
• Naturlig lys og bevegelse – selv en kort tur ute stabiliserer nervesystemet.
• Snakk med noen – del tanker med noen du stoler på. Å sette ord på ting reduserer den emosjonelle belastningen.

Bestem deg på forhånd – hvem ringer du hvis du selv kollapser psykisk?

• Én person i familien beholder «kommandoansvaret» – bytt hvis nødvendig
• Ha en avtalt «safe word» som betyr «jeg trenger en pause nå»
• Avtal hvem som tar seg av barna hvis en forelder bryter sammen
• Skriv ned navn og telefon til én person utenom familien dere begge stoler på

• Snakk om planen nå – familier som har øvd er betraktelig roligere i en krise.
• Ivareta deg selv først – du kan ikke hjelpe andre fra et tomt glass. Søvn, mat og korte pauser er ikke egoistisk.
• Bruk nettverket – be naboer, slektninger og venner om hjelp. Det er styrke, ikke svakhet.
• Finn noe å le av – humor er ikke upassende i krise. Det er et naturlig og sunt mestringsverktøy.